Bruken
av interaktive tavler, eller IAT, har mer eller mindre eksplodert de siste
årene. Mange, men langt i fra alle, skoler har fått installert slike i sine
klasserom og lærerne har fått et hav av muligheter til å kunne motivere,
tilpasse, konkretisere, visualisere og ikke minst å kunne variere
undervisningen ved å bruke ferdiglagde ressurser, eller ved å tilpasse og lage
dem selv.
Digitale verktøy = gøy
= motivasjon?
Dagens samfunn lever av, med og for tekniske
duppedingser, og barn i grunnskolen er intet unntak. Elevene har full kontroll
på diverse sosiale medier og mange bruker disse daglig. Nettbrett og PC er nok
det mest vanlige. Det er ingen tvil om at sosiale medier fenger veldig og
fanger elevenes oppmerksomhet. IAT er på en måte et stort nettbrett, og hvis
man kan få skolefaglig undervisning til å fenge like mye som spill og lignende
på nettbrett, vil undervisningen bli morsommere for elevene. Det som fenger er
gøy, det som er gøy motiverer og det som motiverer, ja det er vel det vi lærere
hele tiden er på utkikk etter.
Utprøvingen
Jeg begynte å jobbe som lærer nå i høst og på skolen jeg jobber på, er det er en interaktiv tavle i hvert klasserom. I løpet av den første uka på jobb fikk jeg en kjapp innføring i hvordan disse fungerer, og jeg var så klar for å ta i bruk dette verktøyet. Det triste oppi dette er at jeg ikke tok i bruk IAT før etter noen måneder. Det første jeg tenkte da jeg satte i gang var: «hvorfor i all verden har jeg ikke gjort dette tidligere? Dette er jo genialt!». Jeg kikket på ansiktene til elevene mine som skulle lære om hele og halve timer på klokka. De glødet! Elevene oste av engasjement, og alle hendene ristet hardt i været da jeg spurte om det var noen som ville komme opp for å tegne/skrive sammen med meg. I løpet av den uka ble elevene utrolig gode på hele og halve timer på klokka, og det er lite tvil om at jeg kommer til å fortsette og bruke den interaktive tavla i matematikkundervisningen.
Jeg begynte å jobbe som lærer nå i høst og på skolen jeg jobber på, er det er en interaktiv tavle i hvert klasserom. I løpet av den første uka på jobb fikk jeg en kjapp innføring i hvordan disse fungerer, og jeg var så klar for å ta i bruk dette verktøyet. Det triste oppi dette er at jeg ikke tok i bruk IAT før etter noen måneder. Det første jeg tenkte da jeg satte i gang var: «hvorfor i all verden har jeg ikke gjort dette tidligere? Dette er jo genialt!». Jeg kikket på ansiktene til elevene mine som skulle lære om hele og halve timer på klokka. De glødet! Elevene oste av engasjement, og alle hendene ristet hardt i været da jeg spurte om det var noen som ville komme opp for å tegne/skrive sammen med meg. I løpet av den uka ble elevene utrolig gode på hele og halve timer på klokka, og det er lite tvil om at jeg kommer til å fortsette og bruke den interaktive tavla i matematikkundervisningen.
.JPG)
IAT som en ressurs i klasserommet
Å motivere elever kan være en rimelig stor
utfordring til tider. Motivasjon kan jo være så mangt, men jeg fikk i alle fall
erfart at det å bruke IAT og la elevene være delaktige i «tavleundervisningen»
var en god motivasjon for klassen min. Motivasjon henger jo også sammen men en
annen viktig faktor; det å variere undervisninga, og her mener jeg IAT er en
stor ressurs. Med IAT trenger man ikke lenger å ha med seg fysiske konkreter
for å kunne konkretisere i undervisningen. Man kan bare gjøre noen få
tastetrykk og «vips» så har man hjelpemidler som er tilpasset det faget og
emnet man jobber med. Dette kan gjøre det enklere for oss lærere i forhold til
å improvisere om vi ser at undervisningsøkta ikke går helt som planlagt. Blir
stoffet for vanskelig kan vi hente fram hjelpemidler på IAT som både kan
konkretisere og visualisere stoffet for elevene. Kanskje ser de lærestoffet
også fra et annet perspektiv, og det blir lettere å forstå det som de tidligere
så på som vanskelig. Eksempelvis kan jeg nevne Notebook som en god resurs for
interaktive tavler, og med Notebook kan man lage oppgaver som fenger elevene.
En kan sammenligne Notebook med Power-Point, med tanke på presentasjonen, men
med Notebook kan man lettere lage undervisningsopplegg med bilder, tegninger og
animasjoner som er tilegnet akkurat den klassen eller de elevene man skal bruke
det på.
.JPG)
La stå!
.
«La stå» er vel kjent og kjært for alle lærere og alle som har vokst opp med den gode gamle tavla. Om man ikke ble ferdig med tavleundervisningen ble det merket med «La stå» slik at man kunne fortsette neste dag. IAT gir oss også nye muligheter på nettopp denne fronten. Muligheten for å lagre arbeidet man jobber med for så å ta det fram igjen i neste time, eller neste dag, gjør det lekende lett. Og ikke nok med det – jammen kan man hente opp det som er lagret i andre klasserom også, slik at man kan jobbe med det samme i andre grupper.
«La stå» er vel kjent og kjært for alle lærere og alle som har vokst opp med den gode gamle tavla. Om man ikke ble ferdig med tavleundervisningen ble det merket med «La stå» slik at man kunne fortsette neste dag. IAT gir oss også nye muligheter på nettopp denne fronten. Muligheten for å lagre arbeidet man jobber med for så å ta det fram igjen i neste time, eller neste dag, gjør det lekende lett. Og ikke nok med det – jammen kan man hente opp det som er lagret i andre klasserom også, slik at man kan jobbe med det samme i andre grupper.
