La stå! Bruk av interaktive tavler i undervisningen.

Bruken av interaktive tavler, eller IAT, har mer eller mindre eksplodert de siste årene. Mange (les: langt i fra alle) skoler har fått installert en slik i sine klasserom og lærerne har fått et hav av muligheter til å kunne motivere, tilpasse, konkretisere, visualisere og ikke minst å kunne variere undervisningen.

Dagens samfunn lever av, med og for tekniske duppedingser og barn i grunnskolen er intet unntak. Elevene har full kontroll på diverse sosiale medier og mange bruker disse daglig. Nettbrett og PC er nok det mest vanlige. Det er ingen tvil om at sosiale medier fenger veldig og fanger elevenes oppmerksomhet. IAT er på en måte et stort nettbrett, og hvis man kan få skolefaglig undervisning til å fenge like mye som spill og lignende på nettbrett, vil undervisningen bli morsommere for elevene. Det som fenger er gøy, det som er gøy motiverer og det som motiverer, ja det er vel det vi lærere hele tiden er på utkikk etter.

Jeg begynte å jobbe som lærer nå i høst og på skolen jeg er på er det er en interaktiv tavle på hvert klasserom. I løpet av den første uka på jobb fikk jeg en kjapp innføring i hvordan disse fungerer, og jeg var så klar for å ta i bruk dette hjelpemidlet. Det triste oppi dette her er at jeg ikke tok i bruk IAT før nå nylig. Det første jeg tenkte da jeg satte i gang var: «hvorfor i all verden har jeg ikke gjort dette tidligere? Dette er jo genialt!». Jeg kikket på ansiktene til elevene mine som skulle lære om hele og halve timer på klokka. De glødet! Elevene oste av engasjement, og alle hendene ristet hardt i været da jeg spurte om det var noen som ville komme opp for å tegne/skrive sammen med meg. Elevene ble jaggu gode på hele og halve timer på klokka i løpet av den uka.

Å motivere elever kan være en rimelig stor utfordring til tider. Motivasjon kan jo være så mangt, men jeg fikk i alle fall erfart at det å bruke IAT og la elevene være delaktige i «tavleundervisningen» var en god motivasjon i klassen min. Motivasjon henger jo også sammen men en annen viktig faktor; det å variere undervisninga, og her mener jeg IAT kan være en stor ressurs. Med IAT trenger man ikke lenger å ha med seg fysiske konkreter for å kunne konkretisere i undervisningen. Man kan bare gjøre noen få tastetrykk og «vips» så har man hjelpemidler som er tilpasset det faget og emnet man jobber med. Dette kan gjøre det enklere for oss lærere i forhold til å improvisere om vi ser at undervisningsøkta ikke går helt som vi hadde tenkt. Blir stoffet for vanskelig kan vi hente fram hjelpemidler på IAT som både kan konkretisere og visualisere stoffet for elevene. Kanskje ser de lærestoffet også fra et annet perspektiv, og det blir lettere å forstå.

«La stå» er vel kjent og kjært for alle lærere og alle som har vokst opp med den gode gamle tavla. Om man ikke ble ferdig med tavleundervisningen ble det merket med «La stå» slik at man kunne fortsette neste dag. IAT gir oss også nye muligheter på nettopp denne fronten. Muligheten for å lagre arbeidet man jobber med for så å ta det fram igjen i neste time, eller neste dag, gjør det lekende lett. Og ikke nok med det – jammen kan man hente opp det som er lagret i andre klasserom også, slik at man kan jobbe med det samme i andre grupper.

Frk. Elden